Den opprinnelige planen var å legge nye rør, i større dimensjon. Kostnaden i forprosjektet var kalkulert til 30 millioner kroner, samlet. Fordi kommunen tenkte nytt og snudde vannstrømmen, ble det unødig å gjennomføre deler av planen (plan B). Det gav en besparelse på 9 millioner kroner.
Den naturbaserte løsningen, med permeable dekker og regnbed, men også med nye rør, er temaet for foredraget Billigere, bedre og bærekraftig. Det skal Vannfaktas redaktør, Inger Anita Merkesdal, holde på fagdagen om naturbasert overvannsdisponering i Prøysenhuset, Ringsaker, den 3. mars 2022.
Her er historien
Tjødnavegen ligger i et etablert byggefelt i Bryne, i Time kommune. I vegen lå gamle rør, også av asbest, og en underdimensjonert fellesledning. Ved kraftig regnvær rant spillvann inn i kjellere. Det skjedde blant annet en regnværshelg i august 2014. Da fikk 10 – 12 av kjellerne på nedsiden av veien tilbakeslag av avløpsvann. Denne regnhendelsen, i kombinasjon med flere vannledningsbrudd i området, var utslagsgivende for tiltaket.
Snudde vannstrømmen
I alle år har nedbøren fra Tjødnavegen blitt ledet vekk via rør. Etter hvert var kapasiteten i rørnettet nedstrøms for liten til å håndtere alt overflatevannet som kom fra Tjødnavegen, med tilhørende areal.
Den opprinnelige planen var å erstatte fellesledningen med en ordinær avløpsledning og en overvannsledning. De involverte så tidlig at det nesten var fysisk umulig, på grunn av et lite høydedrag i vestenden av vegen. Høydedraget gjorde at de i tilfelle måtte ned på mellom 6 og 7 meters dybde. I en smal gate og med hus på begge sider. Dette tvang kommunen til å tenke nytt. Times prosjektleder Øyvind Østbø så på muligheten for å snu retningen på vannstrømmen og sende vannet den andre veien. Der lå det et tjern, som led under manglende tilførsel av oksygenrikt, friskt vann.
Billigere og bedre
I sitt foredrag på fagdagen vil Inger Anita Merkesdal beskrive hvor Time kommune hentet inspirasjon og bistand fra, vise tegninger og detaljbilder og forklare hvordan det naturbaserte tiltaket virker.
Resultatet av tiltaket er økt biodiversitet, hevet vannkvalitet, tilførsel av vann til grunnvannet, betydelig redusert anleggsvirksomhet – og penger spart.
På det personlige plan er prosjektleder Øyvind Østbø opptatt av grunnvannet og vannkvaliteten. Ved å infiltrere nedbøren i regnbed og permeable dekker, bidrar tiltaket til å holde grunnvannet stabilt. I tillegg oppnås en renseeffekt av vannet.
Her er en artikkel som beskriver fagdagen og arrangørene, Norges grønne fagskole – Vea i samarbeid med FAGUS. Forkortelsen står for Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren. Denne artikkelen er om faglærer Magnus Nyheims foredrag.
