Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Prosjekt for lekkasjetetting

Sintefs tall tilsier at tretti prosent av drikkevannet vårt lekker ut i grunnen på vegen fra vannkilden til forbruker. Det koster samfunnet 354 millioner hvert år. Gjennom et fireårig prosjekt skal SINTEF og aktører i drikkevannsbransjen arbeide frem løsninger som reduserer lekkasjene og sikrer vannforsyningen.

av | sep 29, 2021

Vanntapet gir unødig høge CO2 utslipp, unødige kostnader og gjør vann-nettet sårbart for forurensing.

Sintef beskriver i en pressemelding at hovedmålet med prosjektet er å utvide og forbedre kommunenes verktøykasse for lekkasjereduksjon, og å få til et godt samspill mellom aktørene i vannbransjen. Kommunene skal teste ut kjente teknologier fra olje- og prosessindustrien, i tillegg til helt nyutviklede teknologier, for å identifisere og redusere lekkasjer. Prosjektet skal blant annet resultere i et beslutningsstøtteverktøy som skal hjelpe små og store kommuner til mer effektiv og helhetlig lekkasjereduksjon.

Oslo kommune eier prosjektet og SINTEF er prosjektleder. I tillegg deltar flere andre kommuner, teknologileverandører, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, interesseorganisasjonen Norsk Vann og Nasjonalt senter for vanninfrastruktur. Innovasjonsprosjektet LeakNor støttes av Forskningsrådet med syv millioner kroner.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå har vi et tap på tretti prosent av forbruksvannet vårt. I pressemeldingen beskriver SINTEF at vanntapet i Danmark det siste tiåret ligget mellom 7,2 og 9,5 prosent, mens det i Sverige er beregnet til å være ca. tjue prosent. Norge er dermed blant de fem landene i Europa med høyest vanntap, samtidig som vår investeringsrate i forvaltning av vannforsyning er blant de tre høyeste i Europa.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

Andre innlegg

KS advarer: Kommuner kan stå uten lovhjemmel for VA-gebyrer

KS advarer: Kommuner kan stå uten lovhjemmel for VA-gebyrer

Norske kommuner med gebyrforskrifter fra før 2012 kan ved årsskiftet miste retten til å kreve inn vann- og avløpsgebyrer. Hvor mange kommuner dette gjelder er uklart, men i et brev fra KS til Klima- og miljødepartementet beskrives faren for at minst 33 kommuner, men med stor sannsynlighet flere, vil måtte dekke VA-kostnadene over kommunekassen.

Lekkasjesøking: Maskinlæring og KI tetter kostnadshull

Lekkasjesøking: Maskinlæring og KI tetter kostnadshull

Kommuner opplever å drukne i oppgaver, og kommer neppe til å få kapasitet til å rekke over alt. De trenger ikke å ansette nye mennesker for alle oppgaver, de kan kjøpe kompetanse på spesialfelt og spare betydelige summer.

Digitalisert data-uthenting for mer effektiv VA-drift

Digitalisert data-uthenting for mer effektiv VA-drift

Alt for mye lagret kunnskap ligger så å si utilgjengelig (og avgjort ubrukt) i filer, skuffer og skap. Kommuner sitter på enorme mengder historiske rørinspeksjoner, kunnskap som trengs for faktabaserte avgjørelser og prioriteringer for ledningsrehabilitering. Asker kommune har tatt de inn i et egenutviklet system for dataflyt, som gir moderne datadrevet VA-drift.

[instagram-feed cols=5]