Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Skadeforebygging gjennom vannfakta

Vi vet at klimaendringene er her, vi vet at de gir mer uforutsigbart vær med farligere regnskyll og vi vet hvor farlig flom kan være. Sommerens ødeleggelser i Tyskland og landene rundt er en påminnelse, blant annet om ekstremværet Synne i Agder og Rogaland, desember 2015.

av | sep 14, 2021

Hovedbildet: Scott Basgaards fag er informatikk. For ham ble det naturlig å bidra til å skadeforebygge ved å bruke det effektive verktøyet datainnsamling er. Her i selskapets møterom.

Synne var først og fremst ekstreme nedbørsmengder, og førte senere til dannelsen av Intoto AS. Mennene bak selskapet kjente så å si behovet for skadeforebygging på kroppen. En rekke veier på Sør- og Vestlandet ble stengt på grunn av oversvømmelser, en bru i Feda ble ødelagt. Mange huseiere fikk vann i kjelleren og blant annet i Egersund ble over 100 husstander, og et sykehjem, evakuert.

Manglet vannfakta

Allerede ti dager senere anslo Finans Norge det totale erstatningsbeløpet til å komme opp i over 300 millioner kroner. Dette omfattet ikke skader på biler, båter og campingvogner, eller skader på infrastruktur som veier og jernbane.

Følgene var enorme, men det kunne gått verre. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agders rapport (Nå Statsforvalteren i Agder) konkluderer blant annet med at «god publikumsinformasjon før et ekstremvær kan redusere konsekvensene.»

Synne ble varslet, likevel var det vanskelig å på forhånd se for seg hva som kunne skje og hvor vannet ville ramme verst. Blant annet fordi samfunnet manglet data som kunne bidratt til skadeforebygging.

Tre seriegründere i Kvinesdal hadde ulike opplevelser av situasjonen, men konkluderte likt:– hvorfor har ingen gode svar før, under og etter en slik situasjon?

Det ble starten på Intoto, et selskap som har utviklet en dataplattform som gir elvedata i sanntid.

Elven Kvina renner sakte og vakker gjennom Kvinesdal sentrum en sensommerdag. Ved plutselige værhendelser kan elva gi enorme skader.

Den store overraskelsen

Det er nesten paradoksalt. I godt over 100 år har vi utnyttet vannkraft til å forsyne oss med elektrisitet i Norge.  Norges største kraftverk, Sira-Kvina kraftselskap, er regulant for Sira- og Kvina-vassdragene, som renner gjennom Kvinesdal kommune. Kraftselskapene har over hundre år lang erfaring med å regulere vassdrag, og Sira-Kvina visste hvor stor vannføringen var i den regulerte elven på oppsiden av Kvinesdal sentrum.

Men elven gjennom Kvinesdal består av to elver, som møtes like over sentrum. Elven som kommer fra høyre er uregulert. I uregulerte elver har det ikke vært måling – og det var dette vassdraget som bragte med seg mest vann gjennom bykjernen.

Grunnleggerne av Intoto er Frode Aagedal, Morten Hauan og Scott Basgaard. Frode var i Lillehammer, og visste ingenting om at det var krise rundt boligen og vann på kontoret før han kom hjem og hørte historiene. Morten hjalp til med evakueringer, og noterte alles fortvilelser. Ingen kunne svare på om det ville komme mer vann eller mindre vann midt i situasjonen. Scott var i USA og prøvde febrilsk å finne ut om det var vann i kjelleren på sin bolig i Norge. Ja det er det, fant han ut dagen etterpå – på telefon med naboen.

Selskapets historie er vel beskrevet her.

Scott Basgaard ved elva Kvina, hvor Intoto har plassert ut 50 målere som et ledd i skadeforebygging.

Måler Kvina

– For meg ble Synne en vekker, sier Scott.

Hans fag er informatikk. Scott har arbeidet med data i hele sitt liv. Først i USA, så fra hjemmekontor i Kvinesdal. Det første var på et småbruk, som har tilhørt familien i generasjoner, så i Kvinesdal sentrum, for kunder i hele verden.

– Jeg visste ingenting om vann. Men huset mitt i sentrum var rammet av flommen, det samme var husene til så mange andre. Først da oppdaget vi at hele Kvinesdal-samfunnet, som lever så tett på elven, ikke var forberedt fordi ingen hadde kunnskap om hva som skjer når elven stiger, beskriver han.  Vekkeren ble til handling. Nå er det, takket være Intoto, som har fått støtte lokalt, plassert ut 50 målere langs elven Kvina, som de nå omtaler som Norges smarteste vassdrag

Vannfakta for skadeforebygging

– Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for varsling i forbindelse med fare for flom. Hvorfor var samfunnet så uforberedt på flommen under Synne?

– Fordi NVE sender ut informasjon om rødt eller gult nivå i et område. Men de sier ikke hva som kan komme til å skje hvor. Dette handler om tilgang til kunnskap og om kommunikasjon, farevarslene går ut for et større område. Kanskje det bare var deler som ble rammet. Når kommunikasjonen er dårlig og mangler datagrunnlag, blir resultatet mangelfullt, svarer gründeren.

I tillegg til faktabasert flomvarsel og elvedata i sanntid, vil Intotos plattform optimalisere driften av vannkraftverk, gi forutsigbare driftsvilkår for oppdrettsanlegg og øke muligheten for å balansere vassdragsmiljø bedre. Oppstarten er delvis støttet fra Sira-Kvina selskapet.

Teknologien som ligger bak Intotos plattform er omfattende. Plattformen kommunisere med mikrostasjoner som plasseres ut i flertall langs vassdrag, og som sender data flere ganger i minuttet.

Intotos styrke ligger i å kunne formidle enorme mengder data på en slik måte at det oppleves enkel og oversiktlig for brukeren. Ved å kombinere fremtidsrettet teknologi, som kunstig intelligens og maskinlæring, samt datakommunikasjon, sitter Intoto på en robust teknologi som kan benyttes mot mange forskjellige aktører innenfor flere bransjer.

Tid til å handle

Da Synne rammet hjørnesteinsbedriften Nordan, fikk Moi midlertidig landets høyeste arbeidsløshet. Når vannet kommer, er det for sent å handle.

– Hvordan kan Intotos målinger forebygge flomskader?

– Ved å registrere vann-nivået oppstrøms kan mennesker og selskap nedstrøms forberede seg. Et selskap som Nordan kan lage en plan for krisehåndtering, som de setter i verk når de får vite at flommen kommer om fem timer. For et kraftselskap som Sira-Kvina, som er ansvarlige for hvor mye vann de slipper ut for å holde vannføringen korrekt der elvene møtes, er det helt avgjørende å ha kunnskap om hva som skjer i elven de ikke har regulert, svarer Scott, og fortsetter:

– For å opprettholde laksestanden kalker kommunen elven. De vet hva som skjer ett sted, de måler et annet sted og tilsetter kalkmengde basert på vannføringen. Uten faktabasert data om vannmengden fra høyre elveløp, er risikoen høg for å kalke for mye og tape penger, eller for lite, og ikke nå målet. Nederst i elveløpet ligger oppdrettsanlegget til Marine Harvest som er avhengige av å vite hva som skjer oppstrøms, fordi feil kalkmengde oppstrøms påvirker vannkvaliteten hos dem. 

– Plattformen kan ikke løse alle problemene, men den løser problemene forårsaket av manglende faktakunnskap.

Scott Basgaard
Utenfor kontorvinduet er Kvina en konstant påminnelse om viktigheten av å samle vannfakta for skadeforebygging.

Veien videre

I tillegg til å utvikle dataplattformen og ha begynt arbeidet med innhentingen av data, har Intoto blitt koblet på solide samarbeidspartnere og investorer, som Validé.

Det neste skrittet blir å muliggjøre bruken av data og bevisstgjøre potensielle brukere.

–Hvem henvender Intoto seg til?

– Vi skal bidra til skadeforebygging. For å gjøre det riktig må vi ha fakta. Vi har startet i Kvinesdal med elva Kvina. Nå leter vi etter et tilsvarende sted, med en regulert elv og flere brukere langs elva. Kvinesdal og området her har gjort dette mulig for oss, nå skal vi ta verktøyet vårt videre ut i verden, svarer Scott Basgaard.


Møt Scott

Scott Basgaard ved elva Kvina en fin sensommerdag.

Scott Basgaard har studert informatikk, arbeidet med verktøy for kommunikasjonsplattformer, vært utvikler for medieselskap og har bakgrunn fra oppstart av bedrifter og avstandsarbeid. Han er født og oppvokst i USA, har sterke aner til Kvinesdal og valgte å flytte «hjem» som voksen.

– Jeg har erfart at det er mulig å utrette fantastiske ting fra Norge, så lenge en har tilgang til web og kunnskap om overføring av store mengder data. For meg ble det viktig å finne et udekket behov, som kan gi verdi til hele verden.

– Ved å registrere det som skjer med vannet i elva oppstrøms får vi fakta, som vi kan basere handlingene våre og skadeforebygging på. Gjennom Intoto tilbyr vi faktakunnskap, som erstatter fryktbasert synsing, beskriver han.


Her er en artikkel som beskriver et katastrofedataspill om flom. Også dette er et ledd i arbeidet for skadeforebygging.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Skadeårsakene er oppstrøms

Skadeårsakene er oppstrøms

– Er vannskader uunngåelige?
– Nei. Det er ikke umulig å forebygge vannskader, svarer hydrolog Steinar Myrabø.
Han leder tverrfaglig naturfaregruppe i Norconsult, har 40 års erfaring fra feltet – bokstavelig talt – og har blant annet hatt medansvar for å beskrive årsakene til ødeleggelsene og konsekvensene av disse etter ekstremværet Hans, i august 2023.

[instagram-feed cols=5]