Havet er ingen godslig elefant.

Hvis innholdet i nyheten fra NRK Rogaland 17. desember 2020 stemmer, så er det flere enn administrasjonen og politikerne i kommunen der sør som ikke har gjort leksa si. Hva ville lokalen med oppslaget? Finnes det fortsatt kommuner som ikke er kjent med havstigningen? Og er NRK-redaksjonen så uvitende?

I 2009 gav Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ut rapporten «Havnivåstigning Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner.» Det var en revidert utgave av en rapport fra året før, om framtidig havnivåstigning for norske kystkommuner. Veilederen «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging» ble utgitt i 2011. Her er litt fra kapittelet: «Hvordan kan kyst- og fjordkommuner ta hensyn til havnivåstigning?»

«Kommunen bør avdekke om det finnes bygninger, kulturminner, anlegg, veier, annen infrastruktur osv. som kan bli utsatt for konsekvensene av havnivåstigning. Ifølge Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) §14, skal kommunen gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). I analysen skal kommunen kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe og hvordan disse kan påvirke kommunen. Framtidig havnivåstigning kombinert med stormflo og bølger som vil berøre allerede utbygde områder, vil høre inn under uønskede hendelser som kommunen må undersøke nærmere.»

Det er så det frister å be NRK om å lese veilederen, og vurdere om de skal ta et oppfølgingsintervju. 

Sandnes hever sentrumsareal

Sandnes begynte systematisk å se på konsekvensene av klimaendringene i sentrum på midten av 1990-tallet. Da knyttet til konsekvensene av økt nedbørsmengde i Storåna. Likevel ble Kulturhuset, som åpnet 1. januar 2000, prosjektert og bygget for å ivareta konsekvensene av kommende havstigning. Da ble kommunens rørleggerreglement lagt til grunn. Etter at klimarapporten med nivå for havstigning ble publisert i 2009, har havnivåstigningen vært førende for alle tiltak i Sandnes sentrum.

Samme år som DSB publiserte veilederen Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging, begynte Sandnes kommune, etter initiativ fra seniorrådgiver for Bymiljø, Odd Arne Vagle, å arbeide med prosjektet «Vann i By – Havstigning og Ekstremnedbør.» Utgangspunktet var at sentrale deler av Sandnes sentrum ligger så lavt at med mindre drastiske tiltak gjøres, vil deler av bykjernen bli stående under vann når havstigningen kommer. I kommunens regi ble derfor alle sentrale nivåer i sentrum kartlagt, det ble utarbeidet beregninger og beslutninger ble tatt. I 2013 startet det konkrete arbeidet med å forebygge at store deler av Sandnes sentrum blir stående under, vann som følge av havstigningen.

I Sandes heves utsatte områder i sentrum med om lag en halv meter. At dette ikke lar seg gjøre på samme måte med etablerte hus i Sogndalstrand, er forståelig. At Sokndal er uforberedt på havnivåstigninger, er det ikke. At NRK ikke refererer til at Sandnes allerede for seks – syv år siden startet arbeidet med å løfte sentrum, betyr vel at dette har gått redaksjonen hus forbi.

Se til Stavanger

Det har kanskje også NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. Der er konsekvensene av havnivåstigning vel beskrevet, i en rekke sammenhenger. Samme år kom rapporten: Klima i Norge 2100.

Da laget Stavanger Aftenblad en god artikkel om at jærstrendene kan havne under vann. På bakgrunn av 2015-rapporten utarbeidet Norsk klimaservicesenter senere fylkesvise klimaprofiler, som gir et kortfattet sammendrag av dagens klima, forventede klimaendringer og klimautfordringer. I bøtter og lass har vi fått vite at havet stiger. 

Tilbake til NRKs havet-stiger-tilogmed-i-Sokndal-artikkel fra desember 2020: NRK intervjuet folk i Tromsø og Bergen. Mitt tips til NRK er å ringe Hugo Kind, koordinator for klimatilpasningsarbeidet i Stavanger. Byens innsats startet i 2006–2007, og i 2019 ble Stavanger kåret til den beste kommunen i landet innen klimatilpasningsarbeid. Dette arbeidet bør fylkets journalister være kjent med. Her er en oppdatering fra 2019, i etterkant har kommunen gjort mer. 

Stavanger kommune har påtatt seg et særlig ansvar innen klimatilpasning, og bidrar til å hjelpe mindre kommuner. F.eks. fikk Stavanger og Tromsø utarbeidet en omfattende kost/nytteanalyse finansiert av Miljøverndirektoratet. Denne viser tiltak ved ekstrem nedbør, havnivåstigninger, stormflo, samt strøm og bølgepåvirkning, og viser at klimatilpasningsarbeid koster, men lønner seg: «For Stavanger anslås nettogevinsten å bli å over sju milliarder kroner i årene fram mot slutten av dette århundret, dersom kommunen iverksetter de nødvendige tiltakene for å møte et villere, våtere og varmere klima.» Verktøyet har alle hatt tilgang til fra 2017. Denne kunne Sokndal ha benyttet i tre år allerede.  

Formidlingsansvar

Så kan en innvende at Sokndal har vært opptatt av vannet som stiger i elva, da glapp det kanskje å følge med på statlige rapporter og Stavanger-verktøy. Men hva med Rogalands regionalplan for klimatilpasning? Ingen har holdt dette hemmelig for Sokndal. Nei, jeg forstår det ikke.

Det er mulig NRK laget artikkelen for å vise frem den imponerende modellen de har laget, hvor vi i detalj kan se konsekvensene av klimaendringene i hele landet. Men modellen bygger på tall som har vært elektronisk tilgjengelig på www.sehavnivå.no fra 22. september 2015. 

Klimaendringene vil ramme oss og konsekvensene blir store og mange. Det kan vi ikke velge vekk. Men vi – inkludert NRK – kan velge hva vi vil formidle. Jeg anbefaler faktakunnskap som gjør oss i stand til å forberede oss, fremfor liksomnyheter om havvann i toalettene og ansvarsfraskrivelse på høyt plan.

Bildet er fra en flo-hendelse i Stavanger januar 2020. Kommunen ble i 2019 kåret til den kommunen i landet som var kommet lengst i klimatilpasning.