2020 fremstår som katastrofenes år, men alt i alt – her hjemme har vi i hovedsak klart oss greit. Ja, jeg er klar over at folk blir syke og dør. Ja, jeg har vondt av at folk mister trygghet og arbeidsplasser. Og ja, jeg vet at det fremdeles er uavklart hva som skjer i korona-sammenheng. Men vi har likevel klart oss ganske bra her i Norge. I et samfunn bygget på tillit til hverandre, på fakta og vitenskap, og med en solid pengebinge å hente midler fra, har vi hatt muligheter ingen har hatt før oss, i en pandemisammenheng. Noen av oss har det endatil bedre enn før.

Raske endringer

– Hva har vi lært? Mye

Kanskje mest av alt at da vi så å si fra en dag til en annen sto ved randen av en mulig katastrofe, handlet vi lynraskt og rasjonelt.

Fra en torsdag til påfølgende mandag ble samfunnet endret. Undervisningssystemet for alle landets skoler ble lagt om. Hjemmekontor gikk fra å være nesten uhørt til å bli regelen. Funksjoner som vi frem til 12. mars så på med mistro, ble på få uker normalen.

Det kom protester, men langt fra mange. Det har vært utfordringer, men knapt noen sammenlignet med fordelene. Mange begynnere å bli leie. Likevel er jeg sikker på at vi aldri kommer til å gå 100 prosent tilbake til der vi var før midten av mars i dette merkelige året. 

Vi visste om Covid-19 for et år siden. Da gjorde vi ingen ting. Vi handlet da vi forsto at dette hadde rammet oss, at det rammet fort og at det ville bli en fullstendig katastrofe om vi ikke handlet umiddelbart.

Vi har lært mye mer enn vi aner, blant annet om løsningsmuligheter, handlekraft og nye måter å leve på. 

Ønsker for 2021

For det uåpnede året ønsker jeg noe annet fra Kina, enn det vi fikk i 2020. Jeg ønsker det som oversatt til engelsk heter Sponge City. Oversatt til norsk har konseptet det nesten Andebyaktige navnet Svampby … 

Vi står overfor en varslet klimakatastrofe. Sentralt i denne er står CO2-utslipp – og vann. 

Dessverre er vi mennesker laget slik at vi er flinkere til å håndtere akutte, uventede hendelser, enn de vi varsles om. Fortsatt snakker vi om klimaendringene som noe som kommer. Men de er her. Fremdeles ikke verre enn at vi i hovedsak klarer å håndtere konsekvensene. Det betyr ikke at vi kan la være å stanse ødeleggelsene eller la være å tilpasse oss den nye virkeligheten.

Ønsker jeg å gi opp dieseldyret mitt? Nei. Ønsker jeg å reise mindre? Kanskje litt – men jeg vil fortsette å både kjøre og fly. Ønsker jeg å forandre levemåten min? Nei.

Endre for å ivareta

I 2020 lærte vi at det nesten umulige er mulig. At det vi aldri hadde trodd kunne skje ble gjennomført, og det så å si på null tid. Fordi vi måtte. Vi lærte også at endringer ikke nødvendigvis ble til det verre. Endringer betyr nye muligheter. Handler vi riktig nå, kan vi også få det bedre, selv om ting aldri mer kan bli helt som de var. 

Vi må forholde oss til klimaendringene. Vi må gjøre alt vi kan for å reversere utviklingen. Samtidig må vi forberede oss på et forandret lokalmiljø. Og dette handler ikke om de i Kina. Dette handler om oss alle på denne lille, kjære, blå planeten vår, hvor vi med ett er kommet så mye nærere hverandre.

Svampby-konseptet ivaretar nedbør som en ressurs, fremfor et problem. Fordelene er utallige, blant mange redusert CO2-utslipp, bedre biodiversitet, bærekraftige løsninger og økt trivsel. 

Sentrale tema er sirkulærdisponering av vann, styrket økologisk infrastruktur og forbedrede avløpssystemer. I en Svampby kan flom- og andre vannskader forebygges, grunnvannstanden opprettholdes, unødig drikkevannforbruk forebygges, samtidig som det økologiske miljøet og biologiske mangfoldet forbedres. 

Det grunnleggende vannet

Initiativet kom ifølge Wikipedia fra Folkerepublikkens president, Xi Jinping, da han 12. desember 2013 i en tale, oversatt til norsk via engelsk, blant annet sa: «Når man oppgraderer det urbane dreneringssystemet, bør det prioriteres å beholde regnvann og bruke naturens kraft til å tappe vann. Bygg en svampby med naturlig opphopning, naturlig infiltrasjon og naturlig rensing.»

Ifølge samme Wikipedia ble det i 2015 rapportert at Kina hadde startet et Sponge City-prosjekt i 16 distrikter, blant annet som et initiativ for å løse Asias flomproblemer.

Jeg skal ikke late som om jeg er glad i kinesiske løsninger, generelt sett. Men å ta vann på alvor, det må også vi lære.

Vi har også flomproblemer. Vi har utfordringer med sviktende grunn og sviktende grunnvann, med sløsing av drikkevann (husk at alt, inkludert drikkevann, koster i infrastruktur og CO2-utslipp!), vi mangler grøntareal, vi mangler kapasitet i avløpsnettet og vi må ruste oss for et røffere vær.

Blir det gøy? Ikke nødvendigvis. Vi er slik laget at vi trives best i kjente landskap. Men vi har bevist at vi kan. Etter 12. mars 2020 kan vi aldri mer svare umulig når vi står overfor varslede katastrofer. Dessuten er det ikke slik at endringer må bli til det verre, noe kan også bli langt bedre – hvis vi handler riktig og i tide. 

Bedre vannhåndtering er et klokt sted å starte. Noen kommuner har allerede kommet i gang. La oss gjøre det skikkelig. Vi har bevist at vi kan.

Jeg gleder meg til 2021.

Bildet øverst er fra fra en overvannsløsning kombinert med CO-fangst på Ruten i Sandnes. Slikt må vi ha mer av.