Bildet er fra en av to rub-haller IVAR har for lagring av gjødselpellets fra avløpsvann.
Det snakkes og snakkes om gjenvinning, likevel gjenbrukes i liten grad avløpsvannet og de ressursene det inneholder.
– Det er ikke først og fremst teknologien det står på, det er utviklet flere løsninger for å gjenvinne og utnytte ressurser fra avløpsvann. Barrierene ligger ofte i regelverket og manglende forretningsmodeller, sier seniorforsker i SINTEF, Herman Helness i en pressemelding.
Han skal lede EU-prosjektet WIDER UPTAKE, som er et samarbeid mellom vann- og avløpsselskap og privat næringsliv i fem land. Målet er å finne ut hvordan man kan utnytte vannressursene best mulig, begrense utslipp og utvikle bærekraftige forretningsmodeller for vannsektoren. I prosjektet skal løsninger og forretningsmodeller for gjenbruk av vann, og andre ressurser i avløpsvann, testes ut i ulike demoprosjekter. Erfaringene skal samles i en veileder for vannsmarte løsninger i vannsektoren.
Kan redusere gebyr
Blant de norske deltakerne er Hias renseanlegg i Hamar, som skal videreutvikle sin prosess for biologisk rensing av avløpsvannet uten bruk av kjemikalier.
– Teknologien er allerede testet i et pilotprosjekt, og gir grunnlag for gjenvinning av fosfor og bedre utnyttelse av foredlet slam. Nå er målet å finne gode anvendelser og forretningsmodeller for nye produkter, med lavest mulig kostnad og miljøbelastning. For oss betyr det at vi i framtiden kan hente en større del av inntektene våre fra salg av gjødsel- og jordprodukter, og dermed redusere vann- og avløpsgebyrene for innbyggerne, sier administrerende direktør i Hias, Morten Finborud, i pressemeldingen fra SINTEF.
Renseanlegget IVAR i Stavanger skal også gjenvinne ressurser fra avløpsvannet og samarbeider med HØST verdien i avfall AS. Fosfor og slam skal brukes til gjødsel- og jordprodukter, mens biogass utnyttes til energi.
– Vi må også dokumentere at løsningene er bærekraftige og smarte. Da må vi utvikle en metode for å måle «vannsmarthet» og bærekraft, sier Helness i meldingen.
Samspillet mellom vannsektoren og industriene som skal bruke ressursene fra vannet, må også bli bedre.
– Å redusere vannforbruket og fremme gjenbruk og resirkulering av vann og andre ressurser i avløpsvann i bærekraftige forretningsmodeller, innebærer et paradigmeskifte. Hvis pilotprosjektene lykkes, vil det resultere i lavere utslipp, mer effektiv ressursbruk og økt verdiskaping gjennom vannsmarte løsninger til gjensidig nytte for vannsektoren og ulike næringer, minner Helness om.
De øvrige demoprosjektene
- Utvikling av byggematerialer av cellulosefiber fra avløpsvann og kalsitt, et restprodukt fra rensing av drikkevann (Nederland).
- Bruke renset avløpsvann til vanning av grøntområder i byer (Tsjekkia).
- Benytte renset avløpsvann til vanning i jordbruket og lage biokull av slam. Biokullet skal erstatte ved som energikilde i industri (Ghana).
- Bruke avløpsvann til vanning i jordbruket og utvinne fosfor og nitrogen til gjødsel (Italia).
- For å benytte avløpsvann til for eksempel vanning, må vi dokumentere at vannkvaliteten er god og at vannet ikke inneholder helseskadelige stoffer.
Fakta WIDER UPTAKE
- EU-prosjekt som skal gå over fire år med en kostnadsramme på 12,085,616.25 € hvorav 11,093,336.26 finansieres av EU. Norge, Nederland, Tsjekkia, Ghana og Italia deltar i prosjektet. SINTEF er koordinator.
- Prosjektet mottar midler fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 under tilskuddsavtale nr. 869283.
- Partnere fra Vannsektor og industri: Waternet (NL), Hias IKS (NO), HIAS How2O AS (NO), PVS (CS), AMAP S.p.A. (IT), Storm Aqua (NO), SSGL (GH), NPSP BV (NL), IVAR IKS (NO), HØST verdien i avfall AS (NO), Sirkula IKS (NO) .
- Partnere fra Forskningsinstitutter og universiteter: SINTEF (NO), NTNU (NO), TU Delft (NL), CVUT (CS), VSCHT (CS), UNIPA (IT), CSIR (GH).
