Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Kombinerte byfornyelse med overvannstiltak

De sentrale gatene i Lyngdal sentrum var nedslitte og trengte fornying. Parallelt med at bykjernen ble mindre attraktiv sank besøke i byens butikker. Sørlandsperlen, som noen uker sommerstid kan koke av ivrige besøkende, lå urovekkende stille det meste av året.

av | mai 26, 2020

Fremfor å fortviles over problemene i Lyngdal valgte byens næringsliv og politikere å definere mulighetene, og legge inn innsats for å heve kvaliteten i sentrum. Det har de lyktes med både i bokstavelig og overført betydning.

Tekst og foto frilansjournalist Stavanger Inger A Merkesdal
Målene var at sentrumskvartalet skulle få høy estetisk og fremtidsrettet kvalitet. At så mye som mulig av overvannet skulle håndteres lokalt, og at oppgraderingen ble funksjonell og tilpasset naturlige sentrumsfunksjoner.

Politikerne bevilget penger som markedsforeningen kunne disponere til oppgradering, i samråd med kommunen. Kommunen valgte samtidig å oppgradere vann- og avløpsnettet i sentrumsgatene, inkludert overvannshåndteringen.

Det fysiske arbeidet startet etter fellesferien 2016, og avsluttet før ferien året etter. Allerede den første sommeren gav innsatsen gode resultat. Trivselen økte, salget økte og handelsstanden, byens befolkning og besøkende tok bykjernen i bruk. 

Å stenge sentrum for biltrafikk kan noen ganger være helt nødvendig. I Lyngdal er bykjernen fortsatt åpen for biltrafikk. Men etter oppgraderingen, blant annet med permeable dekker i kjørebanen, er gjennomgangstrafikken så å si ikke eksisterende. 

Dette har de gjort

Prosjekt Gruppen AS var fikk ansvar for byggeledelsen. Lyngdal Markedsførening engasjerte Storm Aqua for å ivareta håndtering av overvannet, og samtidig foreslå hvordan oppgraderingen kunne foregå i praksis. Storm Aqua gav COWI oppdraget med å gjennomføre det arkitektoniske designet og foreta detaljprosjekteringen. Ideskaper for uttrykk og utforming var arkitekt Ole Ertzeid.

Lyngdal kommune og Lyngdal Markedsforening har i fellesskap oppgradert hele sentrumskvartalet.

Lyngdal kommune hadde ikke opplevd noen flomhendelser, men valgte likevel å oppgradere overvannshåndteringen i sentrum samtidig som byens øvrige infrastruktur ble fornyet.

COWI prosjekterte en overvannsløsning hvor nedbøren dreneres til grunnen gjennom permeable dekker i kjøre- parkerings- og møbleringsarealene. I lavbrekket i senter av veiene ligger det en lukket flomvei, med sandfangkummer. Under spesielle klimatiske forhold vil denne lukkede flomveien fange opp et eventuelt overløp fra det permeable dekket.

Svært fornøyd

Målene med innsatsen var at sentrumskvartalet skulle få høy estetisk og fremtidsrettet kvalitet, at oppgraderingen ble funksjonell og tilpasset naturlige sentrumsfunksjoner og at så mye som mulig av overvannet skulle håndteres lokalt. 

Et halvt år etter åpningen, rundt juletider 2017 ble kommunens prosjektleder Roy Fredbo, i teknisk seksjon, intervjuet om prosjektet. 

– Vi har utelukkende hatt positive erfaringer etter oppgraderingene. 

Prosjektleder Roy Fredbo, Lyngdal kommune.

Skjæveland Cementstøperi leverte overvannsløsningen i grunnen, samt øvrige kummer og rør. Multiblokk leverte alt av betongheller, inkludert de permeable. Her kan du lese mer om prosjektet på Skjævelands hjemmeside. Kompetanseselskapet Storm Aqua har beskrevet prosjektet her.

Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Andre innlegg

Invitasjon til vårens store VA-konferanse

Invitasjon til vårens store VA-konferanse

Pressemelding fra PAM Norge AS – 8. desember 2024 PAM Norge inviterer nok en gang kommuner, rådgivere, entreprenører, grossister og leverandører til konferansen VA-dagene, uka etter påske 2025.  I det vi går inn mot julen – vår aller mest...

Blågrønn mathage i Stavangers asfaltjungel

Blågrønn mathage i Stavangers asfaltjungel

Hvordan får vi plass til blågrønn infrastruktur for flomsikring i tett utbygde byer? For eksempel slik det er gjort i denne bakgårdshagen, i Stavanger sentrums tetteste befolkede område.

[instagram-feed cols=5]