Vannfakta: Uavhengig faktaportal om vannrelaterte tema for folk flest

Tips oss

+47 907 666 43

Dritdyrt EU-direktiv er ikke miljøvern

I oktober la EU-kommisjonen frem et forslag til revidert avløpsdirektiv. For Norge kan konsekvensene bli fullstendig unødige utbygginger og CO2-utslipp, samtidig som vi er milevis fra å fjerne hindringene som sinker og fordyrer arbeidet med reelle problemer på avløpsnettet vårt.

av | apr 28, 2023

Innholdet i direktivet er gjennomgått og kommentert av organisasjoner som Norsk Vann, og tatt videre til regjeringen. Målet er å fremme Norges interesser i det videre arbeid fram til avløpsdirektivet er vedtatt. «Ut fra ønsket om å sikre at det norske regelverket fortsatt skal åpne for de mest bærekraftige løsningene for avløpsrensing under norske naturgitte forhold.» 

Den siste setning er fra denne artikkelen fra Norsk Vann. Bekymringen er at det må brukes store summer med liten eller negativ miljøeffekt. Så dukker dette opp hos NRK: «Skarpe reaksjonar på at regjeringa vil ha slappare kloakk-reglar.»

Det reelle problemet

Fra artikkelen – Det er eit alvorleg problem for norsk miljøtruverd at vi gong på gong motarbeider EU sine forsøk på å heve miljøstandardar, seier Pernille Hansen, som er nestleiar i Naturvernforbundet, til NRK.

Det som er et problem, for norsk natur, for bærekraftinnsatsen, CO2-utslippene våre og muligheten for å redusere forurensing til vannet vårt, er blant annet at basiskunnskap om sammenhengene innen vanninfrastrukturen vår er mangelvare både hos naturvernere, miljørørsla og journalister – sånn jevnt over. 

Det er et reelt samfunnsproblem, og det hjelper ikke med artikler preget av kunnskapsløshet og populisme.

Det motforestillingene handler om

Se her: «NRK har vore i kontakt med fleire i miljørørsla som reagerer på at utsendinga frå Noreg «trenerer EUs miljøpolitikk». – Endå ein gong set regjeringa økonomiske omsyn over omsynet til natur og miljø. Det burde vore heilt openbert at vi må slutte å sleppe kloakk rett ut i fjordane, innsjøane og havet vårt, seier MDG-leiar Arild Hermstad.»

Ja da. Det slippes ut kloakk i fjorder, innsjøer og havene våre. Det er et problem som myndigheter og bransjen arbeide for å stanse, og det arbeidet går for sent. 

Men dette har IKKE noe med motforestillingene til EUs varslede avløpsdirektiv å gjøre. Motforestillingene til avløpsdirektivet handler om at det vil stille unødig strenge krav. Krav som vil gjøre at avløpsrenseanlegg som i dag fungerer, og renser kloakk, ikke lengre blir godkjent. 

Les innholdet da

Norsk Vanns rapport om kommunalt investeringsbehov, fra 2021, beskriver at for å sikre innbyggerne nok rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann, må norske kommuner de neste 20 årene oppgradere og bygge ny infrastruktur for 332 milliarder kroner.

Dette er gamle tall. Etter Covid, etter Ukraina-krigen, materialmangel og renteheving kan du bare glemme at beløpet blir så lavt. Dette er også rensing etter dagens standard. Hiv på nye og strengere rensekrav så kan du bare glemme en gang til.

Når det går urenset avløp ut i fjordene, bekkene, vannene, elvene og havet, stå er det ikke fordi bransjen eller kommunene er dumme, gjerrige eller ikke vil rense avløpet. Tvert imot. Det regjeringen, og vannbransjen, med Norsk Vann sier er: «…  vi skal rense riktig for å beskytte miljø og helse.» Men så legger de til det som ikke kommer frem fra NRKs samtaler med MDG-representanten, miljøbevegelsen eller eventuelt andre: Det blir ikke bedre bærekraft og miljøresultat totalt sett av å øke investeringer, energibruk og CO2 utslipp unødig

Fra Norsk Vanns innspill: «All avløpsrensing har et klimafotavtrykk og krever ressurser, slik at å rense kun for å oppfylle et direktiv ikke er den beste løsningen for miljøet som helhet. Bygging av avløpsrensing har et fotavtrykk i seg selv, og drift krever innsatsmidler som energi og kjemikalier. Det er derfor viktig at vi får et direktiv som åpner for at man får mulighet til å benytte de riktige løsningene for videre avløpsrensing i Norge, for å beskytte helse og de viktige vannforekomstene våre.»

Hva i alle dager er det som er utydelig med det? 

Litt baisinfo 

Ledningsnettet vårt ville utstrakt gått rundt ekvator ca 7 ganger, sånn samlet sett. Det har både hull og andre mangler, og det renner vann både ut og inn av avløpsrørene våre. De fylles av det som kalles fremmedvann. Det er vann som ikke har noe i avløpsrørene å gjøre. Fremmedvann kommer fra nedbør og smeltevann, fra grunnvann og i bøtter og lass fra drikkevannet vårt (som allerede er renset og pumpet og som spruter ut av vannledningene og rett i avløpet, hvor det gir kloakkstopp og andre problemer). Mye fremmedvann fører til unødig slitasje på pumpestasjoner og renseanlegg, fullstendig unødig CO2-utslipp og energibruk. Samt ineffektiv drift av renseanleggene, fordi de er utsatt for å måtte renser vannmengder de aldri var dimensjonert for. Fremmedvann og underdimensjonerte rør gir også utslipp til fjordene, vann, elver og havet. Som nå mandag, da det regnet midt i snøsmeltinga i Oslo. 

For miljøets skyld!

Hvorfor har ikke kommunene og bransjen tettet hullene og fikset avløpsnettet? Fordi det koster sykt mye, fordi folk og media protesterer mot økte avgifter, fordi kommunene og rådgiverne mangler fagfolk, fordi vi mangler kompetanse, kompetansedeling, et helhetlig regelverk og myndigheter som tar ansvar for totaliteten. Derfor!  

Vil et nytt avløpsdirektiv føre oss en millimeter nærmere å fjerne disse hindrene? NEI!

Rapport på rapport har slått fast manglene som må fikses. Lag nå en sak på det da, NRK, hvis dere først skal skrive om avløpsproblemer. Nye unødige EU-krav som gjør at fullt fungerende avløpsrenseanlegg ikke lengre er innenfor kravene er det siste vi trenger for å redusere forurensingen og miljøskader. 

Vannmiljøet, vannet vårt og havet er for viktig for symbolpolitikk.
Inger Anita Merkesdal
Vannfakta tar imot tips, kontakt oss gjerne!

Andre innlegg

Ny Overvannsgruppe: God oppslutning og lovende start 

Ny Overvannsgruppe: God oppslutning og lovende start 

Overvannshåndtering er en av vår tids store, uløste utfordringer – med komplekse faglige spørsmål, høye kostnader og uklare ansvarsforhold. Tekna har tatt initiativet til å samle deltakere fra fagmiljøene til en ny nettverksgruppe for overvannsgruppe, som kan få få stor betydning i arbeidet med å utvikle løsninger, dele kunnskap og påvirke rammevilkårene.

Fra milliardutgift til kinderegg: Start med overvannet!

Fra milliardutgift til kinderegg: Start med overvannet!

Det kommunale investeringsbehovet innen vann og avløp for perioden 2025–2045 anslås å være mellom 411 og 535 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. En vesentlig årsak til at kostnadsestimatet har så stort sprik, er at kommunene har stor påvirkningskraft på det endelige kostnadsnivået – det handler om hvordan vi velger å innrette og gjennomføre investeringene.

Milliardvalg og VA-journalistikk med hull

Milliardvalg og VA-journalistikk med hull

Like sikkert som at Norsk Vann publiserer en (ny) rapport som bekrefter at vann- og avløpsavgiften vil øke betydelig i nær fremtid, er det at beløp og behov presenteres med krigstyper i landsdekkende og lokal presse. Like sikkert er det også at muligheten for å gjøre ting bedre, når en likevel må investere formidable beløp, får tilnærmet null oppmerksomhet.

[instagram-feed cols=5]